"Et dukkehjem" og "Lucie"

”Et dukkehjem” er et typisk realistisk verk av Henrik Ibsen, og ”Lucie” er et typisk naturalistisk verk av Amalie Skram. ”Et dukkehjem” ble gitt ut i 1879, og ”Lucie” ble gitt ut 11 år senere, i 1888. I både "Et dukkehjem" og "Lucie", blir kvinnens rolle tatt opp. I begge disse historiene kan man legge tydelig merke til at det er mannen som er sjefen, både i det sosiale og det private. Men på noen måter tar Amalie Skram det hakket lenger enn Ibsen, og dette gjenspeiler forfatterne i deres epoker: realismen og naturalismen. I Ibsens verk ender det med at Nora forlater mannen sin; kvinnen tar et valg, og overstyrer mannen, for å finne seg selv. Dette skaper så klart debatt, for kvinner gjorde ikke sånt – det kom ikke på tale! Og debatt fører til forandringer. Et typisk trekk ved realismen; sette problemene i fokus, i håp om en forandring.
I naturalismen satte de også problemene i fokus, men de trodde ikke på noen forandring. Det vises ved at Lucie dør på slutten; det skulle aldri gå bra med Lucie, som ikke var født i den høyere klassen. Ja, hun klarte å gifte seg inn, men ektemannen hennes var temperamentsfull og sjefete; hun ble voldtatt av en fremmed; sosieteten lo av henne; og barnet hun fikk var voldektsmannens. Hun endte opp med å ta livet av seg selv - Ganske pessimistisk og typisk naturalistisk, for å si det sånn.

Nora og Lucie er de kvinnelige hovedpersonene, og har til felles at begge ikke egentlig vet hvordan en veldannet kvinne skal fatte seg - Nora, fordi hun aldri hadde en ordentlig mor å se opp til, annet enn barnepiken, og Lucie, fordi hun rett og slett kommer fra en annen lavere klasse, der de ikke hadde de samme spillereglene. Det blir likevel fokusert mer på akkurat dette temaet i ”Lucie”, der Theodor faktisk prøver å forme Lucie til å bli en ordentlig kvinne.

Også billedlig er ”Lucie” mer ekstrem enn ”Et Dukkehjem”. De er ganske like i forhold til kulisser og slikt - Ingen overdådige farger, sminkebruk eller effekter (ikke at sistnevnte var mulig da disse ble spilt inn), men når det kommer til innhold, er det forskjeller. Det er ingen tvil om at ”Lucie” er et godt eksempel på at sex var nesten et synonym på voldtekt i naturalismen. Det er flere situasjoner som forekommer i ”Lucie”, som for eksempel når hun blir voldtatt i skogen, og mens hun sover. Dette ser vi ikke i ”Et dukkehjem” – alt vi ser der er Helmer som prøver seg, og gir seg når Nora sier nei.